Nå har vi kjent hverandre i 6 måneder, du og jeg, føles på en måte lengre, men alle sier tiden går så fort. Jeg tuller ofte med å si at jeg ikke kan huske livet før deg. Det er på en måte helt feil, men også litt sant. Jeg har jo minnene fra hva jeg gjorde for 7 måneder siden, et år, 2, 3…, men det som er vanskelig for meg å erindre er hvilken sinnstilstand jeg hadde da. Jeg har problemer med å forstå hvordan ting jeg bekymret meg for da, virkelig kan ha betydd så mye. Nå som du er her, og helt sikkert siden du er så liten enda, så føles det ut som det som virkelig betyr noe er dette med å holde deg varm, mett, trygg, gi deg kjærlighet, oppmerksomhet og generelt sørge for at vi tar de valgene som gir oss en trygg hverdag. Sånn har det ikke alltid vært.
Videre vil jeg si at jo mer tid jeg tilbringer sammen med deg, jo «lettere» og gøyere blir det. Det handler om å være trygg på det man skal gjøre. Og første gang man prøver på noe så er det jo så mye usikkerhet, det gjelder om man får et menneskebarn, en hundevalp eller bare skal forsøke å stå på ski for første gang. Det er først når det blir noe som går litt mer av seg selv
at det virkelig blir gøy. Jeg er glad for at vi nå får tilbrakt en god slump med tid sammen før du skal ut og utforske verden uten min veiledning.
Det er mye som bor i oss mennesker, og når vi slutter å bekymre oss over meningsløse ting, begrenser TV titting og klarer (blir tvunget) til å planlegge og prioritere litt ekstra så har vi jo faktisk enormt med kapasitet til å både lære og være til stede.
Det har blitt klart for meg dette med å "lage" tid (make time, eng.), for så å sløse bort oppmerksomheten. Dette er noe Sam Harris snakker om. Vi har alle disse målene med hva vi skal bruke tiden vår til, og så når vi har ryddet kalenderen og sagt nei til masse annet så finner vi oss ofte i en situasjon hvor tiden er der, men oppmerksomheten vår er ingensteds å finne. Vi er dypt inne i sosiale medier på telefonen eller midt i en dagdrøm eller bekymring. Det du virkelig har lært meg er å følge med og være til stede. For hvis jeg ser bort et øyeblikk har du kanskje snudd deg fra rygg til mage, dratt kneet opp til magen i et krabbeforsøk eller spist en hårball…