Ingen liker å bli fortalt hva man bør gjøre, i hvert fall ikke om man er litt sur, irritert eller stressa fra før.
Se for deg en normalt bra dag, alt er fint når du kommer hjem, men huset står på hodet. Det er noe som skjer inni deg når dine ubevisste forventninger ikke blir møtt. Da er det ikke mye som skal til før du blir litt mindre åpen for kommentarer, idéer og innspill.
Hvis dette gjelder deg, så er det kanskje sant for de fleste. Så når du forsøker å gi innspill eller komme med idéer, kan du teste ut en sjekk-inn og se om du kan kjenne igjen om personen du prater med, la oss kalle han Ola, virker åpen og mottakende, eller mer lukket. Om du venner deg til å stoppe opp og ta denne "temperaturen", vil du kanskje unngå noen krangler og skape noen rom for åpne fine samtaler på veien...
Dét er verdt en innsats eller..?
Så hva skal man si og hvordan skal man si det? Det kan godt hende du egentlig ønsker å kommunisere med Ola fordi du oppriktig ønsker å hjelpe? Du stiller de spørsmålene du gjør fordi du vil det beste for han, men hvor det lander avhenger av hvor åpen Ola er i dette øyeblikket, og det har lite å si hva du faktisk sier. Sagt med andre ord kontekst er viktigere enn innhold. Her kan det være interessant å kjenne etter om du faktisk ønsker å hjelpe Ola, eller om du selv syntes det er så ubehagelig å være rundt personer som er irritert at det faktisk er deg selv du ønsker å hjelpe ut av situasjonen...?
I tilfellet hvor vi skal møte Ola for å hjelpe til, kan det være fornuftig å se om vi klarer å endre litt på konteksten før vi forsøker å hjelpe. Da bør Ola myknes opp, han trenger litt SVAR, altså å bli Sett, Verdsatt, Akseptert og Respektert. Det første du kan gjøre er å vise Ola at du ser han. Og da på en åpen måte. Du kan for eksempel si noe som: "Jeg ser at du virker litt irritert (stresset, bekymret, e.l...), er det noe jeg kan bidra med?"
Kanskje dette hjelper å åpne Ola opp, kanskje ikke, men la oss tenke oss en situasjon hvor du sier: "Hvorfor er du så sur da?", "Hva er det som er galt?" eller verre "Det er ikke noe å være sur for". Da unngår man å vise at man verdsetter og aksepterer. Utsagnet kommer fra et sted inni deg hvor det ikke føles greit at Ola er sur. Og uavhengig av om du føler at Ola burde være sur eller ikke så vil ikke Ola slutte å være sur før han enten blir akseptert for å være sur, eller får være tilstrekkelig lenge for seg selv. Og hva vil du egentlig for Ola? Hva vil du egentlig for deg selv?
Dersom du mener at Ola ikke har noen grunn til å være sur, så kommer vi tilbake til dette med å innse hva du egentlig vil. Vil du fortelle Ola nøyaktig hvorfor det ikke er greit å være sur, eller vil du hjelpe han å akseptere følelsene sine og jobbe seg igjennom dem? Derfor skriver jeg i overskriften: "Ikke lyve, men...", siden dette handler om å stoppe opp og kjenne etter. Kanskje hele ditt instinkt skriker etter å fortelle Ola hvorfor det er tullete at han er sur og sliten på grunn av sånn eller sånn. Men la oss tenke oss hva utfallet av en sånn tilnærming blir. Er dette i tråd med hva du ønsker for Ola i dette øyeblikket? Hva med det du ønsker for deg selv?
Dersom ønsket utfall er noe i retningen av at Ola skal ha det så fint som mulig, du skal ha det så fint som mulig, og at dere sammen skal kunne ha en åpen og ærlig samtale om det dere ønsker. Så ser vi raskt at du ikke trenger å lyve når du svelger noen instinkter og innser hva som skal til for å komme seg dit du vil. Teknikken blir som følger: "Jeg ser at du har det kjipt, og det må være skikkelig dritt. Er det noe jeg kan gjøre for å bidra?" eller noe i den duren der..
Det handler om SVAR, samt å ikke forsøke å fikse noe. Dersom vi prøver å fikse sier vi implisitt at det ikke er greit, og poenget med å akseptere og respektere er nettopp det at det er greit å føle som du gjør. Alle har vi kjipe tanker og følelser fra tid til annen og dersom vi ikke aksepterer og respekterer dem kommer de bare tilbake sterkere, senere.
Gjennom å skifte konteksten til et rom for åpenhet, ærlighet og hvor det er greit å ha det sånn vi har det skaper vi også rom for å gi slipp. Legger vi ned våre beskyttelses-mekanismer og lærer at det er greit å ha det akkurat sånn som vi har det kan dette gi oss mer tid i en åpen og ærlig sinnsstemning. Det er jo kanskje det vi egentlig vil for Ola... og hva med oss selv da?
Comments