Tanker og følelser er interessant. Har du lagt merke til at de henger veldig tett sammen? Hvis du føler deg litt nedfor, så har du ofte ganske kjipe tanker. Men hvis du føler deg topp, så har du masse spennende tanker, ofte kan du være mer eventyrlysten og kreativ også. Hva hvis du føler deg bra, men så sier noen noe kjipt til deg sånn at du får en dårlig følelse i magen. Er det ikke rart hvordan du kan få en følelse bare fordi noen sa noe til deg? Og hva skjer med tankene dine rett etter den dårlige følelsen kommer?
Det er sånn at tanker og følelser påvirker hverandre. En tanke kan gi deg en følelse og en følelse kan gi deg en tanke. Dette er en fin måte kroppen fungerer. Av og til trenger man denne funksjonaliteten. For eksempel hvis du er et sted og du får en følelse av at noe ikke er helt trygt eller bra, så kommer kanskje den følelsen fra måten du hørte en lyd, eller kjente et vindpust, men du vet ikke helt. Deretter kommer tanken om at du kanskje burde komme deg hjem eller gjøre noe annet.
Da er det fint å kunne være knyttet til tankene og følelsene dine. Men av og til er det ikke like nyttig. La oss si at du sitter på skolen og læreren sier noe som fornærmet deg, eller noen andre elever gjør noe som irriterer deg. Da får du en følelse, som gir deg tanker om at læreren
er teit eller de andre elevene er irriterende. Dette vil kunne føre til at de følelsene du fikk blir forsterket, og da kan du ikke lengre si og tenke fornuftige smarte ting eller huske på at den eleven som kanskje irriterte deg kanskje ikke har det så bra selv.
Tolke egne tanker
Det er viktig for å kunne tenke klart for å ha det bra med deg selv og være en snill, god og tilfreds person. Klarer du å skille ut tanker og følelser og "se" når de er der for å hjelpe deg og når de bare faktisk er litt i veien? Om du hele tiden lytter til tankene dine ville du jo har gjort ganske mye rart? Det er jo helt vanlig å tenke at det hadde vært spennende å hoppe utfor stupet når du står på en kant. Men de fleste av oss lar den tanken være i fred og minner oss selv på at det bare var en rar tanke.
Når vi blir fornærmet, derimot, er det ikke så lett å kjenne etter at vi bare ble litt fornærmet, at det var en rar tanke og så la dagen gå videre. Da blir vi så opphengt i den tanken at vi fortsetter videre med en rekke reaksjonsmønstre... at den andre personen er dum og sånn. Om vi klarer å bli litt flinkere på å se tanker for tanker og følelser for følelser, uten å legge så mye i dem, kanskje vi klarer å reagere litt smartere og mer fornuftig også...